© Nasjonalbiblioteket 2018
ISSN: 1894-7662 NB kilder (elektronisk utg.)
ISBN: 978-82-7965-364-6 (digital, bokselskap.no),
978-82-7965-365-3 (epub), 978-82-7965-366-0 (mobi)
Portrettene på tittelsiden:
Camilla Collett: Maleri 1839 av Johan Gørbitz. Oslo Museum (Wikimedia Commons).
Peter Jonas Collett: Litografi etter maleri 1849 av Johan Gørbitz, I.W. Tegner & Kittendorffs lith. Inst. Nasjonalbiblioteket, blds_09442b.
Sist oppdatert: 02.02.2018
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Utgaven inneholder brev fra Camilla Collett fra ekteskapsårene 1841–51. Camilla Wergeland og Peter Jonas Collett ble gift 14. juli 1841; han døde 18. desember 1851. De fleste bevarte brevene fra henne i denne perioden er til ektemannen, men det er også brev til venninnen Emilie Diriks, til faren Nicolai Wergeland, til broren Oscar Wergeland, til kusinen Laura Wergeland og til svogeren Johan Christian Collett.
Disse ti årene var for Collett preget av hendelser i den nærmeste familie: fødsler og dødsfall, men disse begivenhetene gjenspeiles i forbausende liten grad i brevene. Desto mer handler de om sosialt liv på Eidsvoll, om reisene til og fra, om det å være gjest hos foreldrene, om sorger og gleder i ekteskapet, om barnas utvikling og om farens alderdom.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
