Brev 1841–51

av Camilla Collett

Forrige Neste

[3. juli 1843]. Brev til Peter Jonas Collett.

Brevs. 4:a:95

Opplysninger om brevet:
Skrevet på Eidsvoll.
Datering: Brevet er udatert, men har senere påskrift: «Juni 43». I Ms.4° 3496 daterte Amundsen det til juli 1843. I brevet til Nicolai Wergeland 10. juni [1843] (Brevs. 3:184) nevner Collett planer om å komme til Eidsvoll omkring sankthans, så da må dette brevet som er fra en mandag, være skrevet 26. juni eller 3. juli. Det fremgår av omtalen av Roberts søvn at hun har vært på Eidsvoll en ukes tid, derfor daterer vi brevet til 3. juli 1843. Siste del av brevet er skrevet to dager senere, og her svarer hun på brev fra Peter Jonas Collett [3. juli 1843] (Brevs. 4:a:235, avskrift i Ms.4° 3496).
Skader: Brevets høyre kant, sett fra brevets andre side, er skadet, med tap av bokstaver ved linjeslutt.

Hvad jeg ventede er indtruffet, jeg havde en Forudfølelse af at jeg ikke vilde blive glad heroppe, at jeg havde alle Savnets Grader at gjennemgaae – Virkeligheden overgaaer kun Forestillingen. Jeg er saa ubeskrivelig forladt og ene – Disse Nye, disse FremmedeSenere er det her tilføyd og dernest strøket: «Amalie, Sophie» der paa en Maade have fortrængt mig fra min Plads, kunne ikke give mig ringeste Vederlag for dem jeg savner. Ogsaa det trykker mig at jeg aldeles intet kan være for dem. Dog skiller jeg mig ikke fra de Andre, men deeltager i Alt. Jeg kan ikke omgaaes unge Piger, der ligger en Kløvt mellem os ingen af os kan overstige. De ane den, de have en Art Skye for mig – det falder aldrig V.V.] Valentine Egidia Sem (1826–96), gift Heyerdahl eller AA] Alette Sem (1824–53), gift med Oscar Wergeland ind ugenert at gribe mig unde‹r› Armen som LauraLaura] Laura Wergeland (1822–95), gift Arnesen. Colletts kusine og Amalie.Amalie] Amalie Sofie Wergeland (1819–89), født Bekkevold, gift med Henrik Wergeland De længes vist ogsaa efter Sine Stakkels, SibbernsSibberns] Alette og Valentines mor, som var født Sibbern døde ung. Søster Wilhelmina Matthia Sem (1804–27) og min Familie! Ak hvor jeg tænker paa de første Uger D-sD-s] trolig søstrene Emilie (1810–43) og Nathalie Diriks (1813–1858) tilbragte heroppe, vi vare da alene, siden kom der gjerne nogle Andre. Der var en egen ubeskrivelig Ge‹mytli›ghed udbredt over vor lille Kreds, jeg var saa tilfreds saa mild og oprømt ofte sad vi den halve Dag nede paa Balstigen og syede og læste og loe og vore Middagssiester og vore Aftensamtaler! – – hvor luunt og godt de vort lille Værelse, det tilhørte ikke det øvrige Huus.

Endnu har jeg det ret uhyggeligt paa mit Værelse men haaber at faae det bedre. De 2 første Nætter sov jeg næsten aldeles ikke da Barnet skreg næsten uophørlig – han var vel urolig efter Reisen og følte sig fremmet – denne Begyndelse var ikke meget trøstende. De sidste Nætter har han blot været urolig om Morgenen saa jeg dog heller bliver heroppe end flytter ned i det lille Værelse. Ganske alene med Oline tør jeg aldeles ikke lade ham, jeg har grebet hende i mange slemme UforsigtederUforsigteder] feil for ‘Uforsigtigheder’ med ham heroppe.

Igaar var ConradiConradi] trolig Andreas Christian Conradi (1809–68), lege her, tilligemed 2 Heidenreicher med hvilke han reiser. Den Mand er temmelig facil i Valget af sit Selskab synes mig. Imorgen reiser han til Lillehammer men tilbage strax han havde gjerne gjort Reisen med os. Paa sidste Damplysttour sidst Fredag hændte endelig den Ulykke vi undgik ifjor, Baaden idet den skulde sætte over fra den lille Holme til Hovindsholm kantrede, Alle faldt i Vandet, men reddede sig ved at svømme undtagen en Dr. QvikstadDr. Qvikstad] kanskje Henrich Bull Qvigstad (1810–45), lege på Øvre Romerike der druknede, han fik et Slag2 troer man. Badefolket dernede er skrækkeligt, ikke et eneste brugbart Subject ikke engang som Carikatur. Vi vare dernede i gaar og hørte en «Concert» der blev annonceret ve[d] en ridende Hero‹ld›. Den skulde gives af en Harpespillerske og en Liredreier. Da alle, selv Fader og Moder gik maatte jeg bide i det sure Æble. Jeg troer saagar Planen udgi‹k› fra Fader der viste en besynderlig Interesse for Tingen og især for at forvisse sig om denne Harpespillerske monne være den samme han havde hørt for 10 Aar på Moss spille udenfor Vinduerne. Vore Bordgjæster maatte paa det nøieste signalisere hende, og Fader tabte sig i Række af Gisninger og Sandsynligheder med et Alvor og en Grundighed som maatte forekomme Conradi mere end komisk. Jeg behøver vel ikke at fortælle hvorledes Concerten var. Den store Spisesal garnere[t] med Badegjæster stive og ubevægelige som Støtter, paa den ene Side havde jeg EngelEngel] Engel Dallin (Dahlin) (1792–1862) længer henne kunde jeg see et Par korslagte Been der tilhørte Fader, af deres Ubevægelighed kunde jeg slutte at han var aldeles fordybet og dette erindre[de] mig om en hiin uforglemmelige Musikscene MalvinaMalvina] Malvina Petersen (1820–1909), gift Døderlein oplevede med os. Længe holdt jeg det dog ikke ud, jeg trak Ale[tte] med mig ud i det Frie og bleve strax enige om at tage et Bad som den bedste Forfriskning, ovenpaa. Da vi kom hjem skjændte Fader paa OscarOscar] Oscar Wergeland (1815–95), Colletts bror fordi han havde tilsidst i Desperation stemt i med af fuld Hals: ensom er jeg ei alene.»ensom er jeg ei alene] fra Carl Maria von Webers opera Preciosa. Utdrag av denne hørte til standardrepertoaret på 1800-tallet. Teksten er av Pius Alex. Wolff. – hvilket alle de Andre fandt af ypperlig Virkning. Jeg behøver ikke at sige at F.F.] dvs. Fader havde fundet sig opbygget ved hendes Sang.

Onsdag Morgen Aften. Idag Morges paa Sengen Din Seddel med Baaden 1 Time senere Brevet med Posten. Jeg blev virke[lig] selv forskrækket ‹ved› at see Dig lægge Valget igjen i mi‹n› Haand. Jeg havde jo lovet Dig min Ven atat] rettet fra ‘‹og›’ ved overskriving stole ubetinget paa Dit Skjøn her, og være tilfreds med hvad Du bestemm[er] og Gud veed at jeg dennegang gjorde det af mit bedste Hjerte. Du vidste mine Betænkeligheder med Hensyn til Bakkehuset – der ‹var› gaves saaledes intet hvortil jeg med bestemt Lyst heldede – derfor havde jeg ogsaa med den største Rolighed hørt Din Beslutning at blive hvor vi vare, jeg ventede den. Nu skal jeg dog afgjøre det og bestemt.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev 1841–51

Utgaven inneholder brev fra Camilla Collett fra ekteskapsårene 1841–51. Camilla Wergeland og Peter Jonas Collett ble gift 14. juli 1841; han døde 18. desember 1851. De fleste bevarte brevene fra henne i denne perioden er til ektemannen, men det er også brev til venninnen Emilie Diriks, til faren Nicolai Wergeland, til broren Oscar Wergeland, til kusinen Laura Wergeland og til svogeren Johan Christian Collett.

Disse ti årene var for Collett preget av hendelser i den nærmeste familie: fødsler og dødsfall, men disse begivenhetene gjenspeiles i forbausende liten grad i brevene. Desto mer handler de om sosialt liv på Eidsvoll, om reisene til og fra, om det å være gjest hos foreldrene, om sorger og gleder i ekteskapet, om barnas utvikling og om farens alderdom.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.