Brev 1841–51

av Camilla Collett

Forrige Neste

Retningslinjer

for de kronologiske utgivelsene av Colletts brev


1. Utvalg: Utelukkende brev som befinner seg i Nasjonalbiblioteket, tas med.

2. Konsepter: Hvis det finnes både konsept og avsendt brev, tas bare det avsendte med. Konseptet blir sammenholdt med det avsendte brevet og brukt som støtte i tydingen av vanskelige tekststeder. Et konsept tas derimot med dersom et tilsvarende avsendt brev ikke er kjent i Nasjonalbiblioteket eller i andre større nordiske institusjoner, selv om vi ikke med sikkerhet kan vite om brevet er blitt renskrevet og sendt. Vi inkluderer også noen få konsepter som bærer preg av å være mer dagboksopptegnelser enn brev, og vi redegjør for uvissheten i innledningen til brevet.

3. Avskrifter, kopier: Avskrifter og kopier av brev tas med så sant originalen ikke er tilgjengelig i større nordiske institusjoner.

4. Rekkefølge: Brevene utgis i kronologiske bolker. Udaterte eller mangelfullt daterte brev er forsøkt datert ut fra innhold, ev. ut fra andre brev. Begrunnelse er gitt i innledningen til brevet.

5. Innledende kommentarer til enkeltbrevene: Her gis generelle opplysninger om brevet. Det kan gjelde diskusjon av dateringen hvis denne er mangelfull eller feilaktig; referanse til tidligere publisering av brevet; opplysninger om motsvarende brev fra brevmottageren til Collett hvis kjent, ev. henvisning til andre brev som kan belyse brevets innhold; beskrivelse av oppsett (f.eks. linjer tilføyd på langs i margen); generelt om større skader; senere påskrifter og strykninger.

6. Tekstkritiske noter: I noter til tekststeder opplyses det om forhold av betydning for gjengivelsen: Colletts rettelser når de ikke vises typografisk (jf. punkt 18–20), meningsforstyrrende feil, større skader o.a.

7. Realkommentarer: Vi kommenterer hovedsakelig omtalte personer og verk, men gir også noen få ord- og sakforklaringer. Personer identifiseres med fødsels- og dødsår, noen ganger nevnes også profesjon eller relasjon til Collett. I ett og samme brev gis kommentaren bare ved første gangs forekomst, men gjentas tilsvarende i andre brev. Kommentaren «ikke identifisert» brukes ikke; den må underforstås ved personer etc. som ikke er kommentert.

8. Brevmottagerne: Det gis korte biografiske opplysninger om dem i eget kapittel.

9–29. Tekstgjengivelse

9. Hovedprinsippet: Transkripsjonen er nøyaktig og bokstavrett, det vil si at Colletts rettskrivning og tegnsetting er beholdt, også hennes skrivefeil og rettelser.

10. Håndskriften: Colletts skrift er ofte slurvete og vanskelig å lese, men transkripsjonen tar som utgangspunkt at teksten gir mening, og slurvete bokstaver og ord er derfor transkribert velvillig ut fra sammenhengen, uten markering av usikkerhet. Der vi har funnet det nødvendig å markere usikkerhet, gjøres det med spisse klammer ‹ ›. Helt uleselig tekst markeres slik: ‹…›, uten at det angis hvor mange bokstaver/ord det gjelder. Jf. punkt 29.

11. Teksttap ved skader:

  • Når deler av bokstaver er borte, transkriberer vi antatte bokstaver markert som usikre, slik: kjør‹te›.
  • Når skaden har ført til tap av bokstaver eller hele ord, supplerer vi med tekst i skarpe klammer [ ] hvis det ikke er rimelig tvil om hva som har stått. Hvis det er uvisst hva som har stått, setter vi inn tegnet for uleselig tekst: ‹…›. Ved større teksttap legger vi til en note om omfanget. Jf. punkt 29.

12. Utgiverrettelser og eventuelle suppleringer:

  • Utgiverrettelser foretas bare ved teksttap som følge av skader. Den antatt tapte teksten suppleres i skarpe klammer [ ] hvis det ikke er rimelig tvil om hva som har stått, jf. punkt 11.
  • Feilskrevne ord rettes ikke, men kommenteres i note med forslag til rettelse, om det synes nødvendig. Noten skrives slik: «feil for …» eller «trolig feil for …».
  • Ord Collett kan ha uteglemt, blir ikke supplert, men ev. kommentert i note med forslag til hva hun kan ha glemt.
  • Manglende skilletegn blir ikke supplert, heller ikke manglende begynnende eller avsluttende anførselstegn og parentesbuer.

13. Usikker lesning av skilletegn: I flere tilfeller er det vanskelig å avgjøre om et tegn skal leses som punktum, komma eller tankestrek. Grunnen til uvissheten er ikke bare Colletts slurvete utforming av tegn generelt, men også at det i flere tilfeller er uklart om etterfølgende ord begynner med stor eller liten forbokstav. Vi gjengir det vi mener vi ser; en prikk gjengis som punktum, også om sammenhengen eller påfølgende bruk av liten forbokstav i neste ord skulle tilsi komma. Jf. punkt 14.

14. Stor eller liten forbokstav: Iblant er det umulig å avgjøre om en bokstav, særlig ‘d’/’D’, er stor eller liten. I slike tilfeller følger vi normen. Det fører til at vi alltid setter ‘D’ etter det vi gjengir som punktum (jf. punkt 13), selv om Collett for andre bokstaver sporadisk kan bruke liten bokstav i slike tilfeller. I tiltalepronomen (Du, Dig, Din osv.) standardiserer vi til stor ‘D’; valget er basert på hennes bruk i tilfeller med klar distinksjon mellom ‘d’ og ‘D’.

15. ‘i’/’j’: Etter ‘g’ og ‘h’, sporadisk også etter andre bokstaver, bruker Collett dels ‘i’, dels ‘j’ (igien/igjen, hierte/hjerte), og ofte en bokstav som i utforming ligger mellom de to. Fordelingen virker usystematisk. Vi gjennomfører ‘j’ i slike posisjoner, uansett hvordan bokstaven er utformet, dermed også der hun utvilsomt skriver ‘i’. Samme praksis er fulgt av Inger og Leiv Amundsen i deres transkripsjoner av hennes brev (Ms.4° 3496). Valget av ‘j’ har ikke i noen tilfeller hatt konsekvenser for innholdet. Et unntak fra denne standardiseringen er brevet fra 1830; det er forseggjort skrevet med latinske bokstaver (det eneste brevet som ikke er med gotisk håndskrift), og vi har derfor her gjengitt ‘i’ og ‘j’ som de står.

I dansk skriftspråk var det på denne tiden generelt vakling mellom ‘i’ og ‘j’ mellom konsonant og vokal først i ordet; ‘j’ ble gjennomført først henimot 1870 (Skautrup 1944–70, b. 3, 178). I førsteutgaven av Amtmandens Døttre (1854) brukes ‘j’ i slike tilfeller.

16. W/V: Det er ikke alltid klar distinksjon mellom W og V. Ved tvil følger vi normen.

17. C/K: Collett brukte ofte samme tegn for gotisk C og K. Ved tvil velger vi C eller K etter skjønn.

18. Overstrøken tekst: Tekst som er strøket, markeres med gjennomstreking. Dette gjelder ikke antatt senere strykninger, foretatt av Collett eller andre, men det opplyses om slikt i innledningen til brevet.

19. Tilføyelser: Tekst som er føyd til og som hører til inne i teksten, gjengis som hevet over linjen. Tilføyelsenes posisjon over/under linjen eller i margen blir ikke vist. Er det usikkert hvor den tilføyde teksten skal inn, er det lagt til en note. Tilføyelser skrevet etter selve brevet, f.eks. som fortsettelse i margen, gjengis som vanlig tekst, jf. punkt 27.

20. Overskriving: Når tekst er rettet ved at noe er skrevet oppå noe annet, slik at opprinnelig tekst er dekket, transkriberes den sist skrevne teksten. Siden vi ikke kan vise slike rettelser typografisk, gjengir vi i note den teksten som står under. Hvis teksten under er uleselig, eller overskrivingen gjelder tydeliggjøring av bokstav(er), transkriberer vi den endelige lesningen uten note eller annen markering.

21. Understrekninger: Tekst som er understreket, gjengis med kursiv, og det skjelnes ikke mellom typografisk og retorisk utheving.

22. Latinsk skrift: Bruk av latinske bokstaver markeres ikke. Om et brev er helt eller delvis skrevet med latinske bokstaver, redegjøres det for dette i innledningen.

23. Anførselstegn innenfor anførselstegn: Gjengis som vanlige anførselstegn, ikke som i moderne norsk som enkle anførselstegn.

24. Manglende diakritiske tegn: Fravær av diakritisk tegn over ‘å’ og ‘ø’ rettes stilltiende, med mindre ordet gir mening også med henholdsvis ‘a’ og ‘o’. Da settes det inn en note. Manglende diakritiske tegn ved andre bokstaver markeres ikke.

25. Orddeling: Ord delt ved linjeslutt uten bindestrek gjengis stilltiende som ett ord, med mindre det er usikkert om ordet er ment som ett ord eller to. Ved tvil settes det inn en note.

26. Andre hender: Påskrifter med andre hender transkriberes ikke, men nevnes i innledningen til brevet hvis de kan gi opplysninger av betydning for innholdet eller dateringen.

27. Oppsett: Brevets oppsett blir ikke forsøkt gjengitt. Vi foretar noen standardiseringer: Datolinjen settes fra venstre marg, selv om Collett ofte har den høyrestilt; sideskift vises med et tall i margen ved den linjen der sideskiftet skjer, det nøyaktige stedet for skiftet angis ikke; avsnitt markeres ved en blank linje, uavhengig av Colletts måte å gjøre det på; linjeskift vises ikke; lange mellomrom mellom setninger i linjen gjengis som vanlig mellomrom; om et brev fortsettes med tekst på langs i margen over én eller flere sider, blir plasseringen av teksten nevnt i innledningen til brevet, mens selve teksten innlemmes i transkripsjonen; adressetekst enten på baksiden av brevarket eller på en løs konvolutt gjengis til slutt, etter selve brevteksten.

28. Ordenstall: Gjengis slik: 2den, 10de. Dette svarer til Colletts bruk, bortsett fra understrekningen; den er benyttet av oss for å skille dette fra hevet tekst som betegner hennes tilføyelser.

29. Sammenfattende om bruk av spesialtegn o.l.:

  • Spisse klammer, ‹tekst›, er brukt for å vise
    • usikker lesning
    • I kombinasjon med tre prikker (‹…›) brukes klammene for å vise
      • helt uleselig tekst
      • tekst som er tapt ved skader.
  • Skarpe klammer, [tekst], er brukt rundt tekst som er supplert av utgiverne. Slik supplering skjer bare ved skader, ikke ved utelatelser eller feil. Disse klammene er også brukt rundt datoangivelser påført av biblioteket.
  • Gjennomstrekning, tekst, er brukt for Colletts strykninger.
  • Hevet skrift,tekst, er brukt for Colletts tilføyelser.
  • Hevet skrift med understreking, 13de, er brukt i ordenstall.
  • Kursiv brukes for Colletts understrekninger.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev 1841–51

Utgaven inneholder brev fra Camilla Collett fra ekteskapsårene 1841–51. Camilla Wergeland og Peter Jonas Collett ble gift 14. juli 1841; han døde 18. desember 1851. De fleste bevarte brevene fra henne i denne perioden er til ektemannen, men det er også brev til venninnen Emilie Diriks, til faren Nicolai Wergeland, til broren Oscar Wergeland, til kusinen Laura Wergeland og til svogeren Johan Christian Collett.

Disse ti årene var for Collett preget av hendelser i den nærmeste familie: fødsler og dødsfall, men disse begivenhetene gjenspeiles i forbausende liten grad i brevene. Desto mer handler de om sosialt liv på Eidsvoll, om reisene til og fra, om det å være gjest hos foreldrene, om sorger og gleder i ekteskapet, om barnas utvikling og om farens alderdom.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.