Mandag Morgen.
EgebergEgeberg] trolig Christian Egeberg (1809–74), lege seer jeg ikke mere. Han har skuffet min Tillid paa [e]n Maade der viser et raat Sind og saare liden Agtelse for mig. Nu faaer Vorherre hjelpe mig – det gaae som det kan. I Nødstilfælde giver Du mig ‹vel› altid et lille Raad, thi jeg tvivler ikke paa at Doctoren gjerne indvier Dig i Behandlinge‹n› ‹…› hvis han ikke alt har gjort det. Og vi min stakkels ‹Ven,› vi hav[de] da endelig naaet det Punkt Andre opstille os som Mønster, ingen ‹…› ingen Gêne, ingen Hemmelighed intet Slør mere, for hinanden – jeg har maaskee havt en overdreven latterlig Frygt for [a]‹t› denne Tilstand vilde indtræde, jeg anede mit hele Væsens Op[løs]ning deri og Opløsningen af alt hvad der er smukt og Zart i Kjerligheden – – jeg troede paa et Under for os. Ak det er ikke skeet – Du har ingen Elsket mere; jeg ingen Elsker. Den Elskede maae man ikke gjøre til en Eiendom, en Maschine, paa ‹d›[en] Elskede maae man troe blindt og med Beundring. Du h[ar] veiet og drøftet og sonderet mit Væsen ‹…›Skade med større teksttap: Papiret er beskåret horisontalt, og noe av linjen under kan så vidt skimtes2 Rest af Undseelse – eller Ufornuft som vor Doctor siger, har Lov at døe i Fred.
nu er der blot mit Legeme igjen, og saa er der intet mere, ingen Brud, kun et skr‹øbe›‹…›‘lig’ er tilføyd, trolig senere [e]lendigt Væsen, der vil fordre Din Overbærenh[ed] og Omhue. Tilgiv mig om denne Tanke endnu smerter mig, men jeg skal see at vænne mig til den.
__________
Adressetekst:
J. P Collett
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Utgaven inneholder brev fra Camilla Collett fra ekteskapsårene 1841–51. Camilla Wergeland og Peter Jonas Collett ble gift 14. juli 1841; han døde 18. desember 1851. De fleste bevarte brevene fra henne i denne perioden er til ektemannen, men det er også brev til venninnen Emilie Diriks, til faren Nicolai Wergeland, til broren Oscar Wergeland, til kusinen Laura Wergeland og til svogeren Johan Christian Collett.
Disse ti årene var for Collett preget av hendelser i den nærmeste familie: fødsler og dødsfall, men disse begivenhetene gjenspeiles i forbausende liten grad i brevene. Desto mer handler de om sosialt liv på Eidsvoll, om reisene til og fra, om det å være gjest hos foreldrene, om sorger og gleder i ekteskapet, om barnas utvikling og om farens alderdom.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.