Brev 1841–51

av Camilla Collett

Forrige Neste

[12. september 1841]. Brev til Emilie Diriks.

Brevs. 3:172

Opplysninger om brevet: Skrevet i Christiania.
Datering: Brevet er udatert, men har senere påskrift: «12te September 1841». Det fremgår at det er skrevet på Peter Jonas Colletts fødselsdag, 12. september.

Sei mir gegrüsst!Sei mir gegrüsst!] tysk hilsen, jf. Heine: Buch der Lieder, «Die Heimkehr» del 17 (Collett og Collett 1926–34, b. 4, 417)

Du maae ikke forundre Dig over at ikke min Person men blot min gode Villie modtager Dig paa Bryggerne. Jeg havde alt overlagt det med N.N.] Nathalie Diriks (1813–1858) endskjøndt det er den 4 Gang jeg havde bandet paa aldrig at vente paa Dampbaaden, men i Eftermiddag inviterer J. mig til en Kjøretour til Ladegaardsøen og da det er hans Geburtsdag og da det er en Engel der blot gjør det for at more mig, og da jeg endelig har megen Lyst til at komme ud i Solen jeg i saa lang Tid ikke har seet, saa kan jeg ingen Indvendinger gjøre

Vi sees altsaa i Aften!2


__________
Adressetekst:
Frøken Emilie Diriks

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev 1841–51

Utgaven inneholder brev fra Camilla Collett fra ekteskapsårene 1841–51. Camilla Wergeland og Peter Jonas Collett ble gift 14. juli 1841; han døde 18. desember 1851. De fleste bevarte brevene fra henne i denne perioden er til ektemannen, men det er også brev til venninnen Emilie Diriks, til faren Nicolai Wergeland, til broren Oscar Wergeland, til kusinen Laura Wergeland og til svogeren Johan Christian Collett.

Disse ti årene var for Collett preget av hendelser i den nærmeste familie: fødsler og dødsfall, men disse begivenhetene gjenspeiles i forbausende liten grad i brevene. Desto mer handler de om sosialt liv på Eidsvoll, om reisene til og fra, om det å være gjest hos foreldrene, om sorger og gleder i ekteskapet, om barnas utvikling og om farens alderdom.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.