Brev 1841–51

av Camilla Collett

Forrige Neste

12. juli 1844. Brev til Peter Jonas Collett.

Brevs. 4:a:101

Opplysninger om brevet:
Skrevet på Eidsvoll. Brevet er avsluttet på langs i margen på brevets siste side. Collett svarer på brev fra Peter Jonas Collett 2. juli [1844] (Brevs. 4:a:241, avskrift i Ms.4° 3496). Hun har ennå ikke mottatt mannens brev fra 9. juli [1844] (Brevs. 4:a:243, avskrift i Ms.4° 3496).

Kjere min Ven! Jeg er langt ifra i noget Skriverlune saa Du maae ikke vente noget elskværdigt Brev – mit forrige tillige – med Bogpakken addr. «Portneren i Maltheby» har Du vel bekommet? Fru Arenz,Fru Arenz] trolig Dorothea Marie Arentz (1799–1883), født Rosenberg, gift med Mikael Smith Arentz (1794–1853) den arme, syge Kone reiser ind i Morgen med 2 leiede Heste i en magelig, deilig Vogn der tilhører Mad Kjøsterud. Manden bier til Søndag for at faae Skyds op igjen. Kan Du, saa benyt denne gode Leilighed, men er det Dig umueligt Søndag, da har jeg faaet Mad Kjøsteruds Tilladelse til at Vognen kan blive derinde indtil ud i Ugen. Men Du maae DuMen Du maae Du] feil for enten «Men da maae Du» eller «Men Du maae da» leie Heste i Byen og det er kostbart. AletteAlette] Alette Sem (1824–53), gift med Oscar Wergeland ventes i disse Dage. Helst vilde jeg havt lidt Forsprang inden her kom nogen, jeg trænger til at samle mig lidt efter de sidste Dage der have sadt mig følelig tilbage. Søndag, Mandag Tirsdag har Barometret staaet paa Regn, meget Regn og «mange Badegjæster.‹»› Min SøndagsbulletinMin Søndagsbulletin] trolig brevet [7. juli 1844] (Brevs. 4:a:102) har Du faaet. Den største Deel af Mandag laae Fader til Sengs – jeg maatte modtage den hele Søg‹aar›dske Famil[ie] Dermed troede jeg at Luften var renset for det første, og vi indrettede os rigtig huuslig Tirsdag Formiddag; jeg klippede og syede Støvler til Bob,Bob] dvs. Robert og hele Bordet var et Værksted, da banker det paa Døren igjen, og ind træder Doctoren med Svoger, Søstre Cousiner og Gud veed hvor mange Slags Familielemmer! Naar de enda selv bidr‹o›ge noget til Underholdningen saa blev det piinligste ved disse meningsløse Besøg lettet, men de 2 Damer – hvad siger jeg, de 4 Damer jeg fik paa min Part saa ud som de sadde paa Spid, saa forpiinte og generte . . De gik og jeg søgte at drage lidt Luft nede i Haven. Her mødte vi det ene Følge efter det andet, deels af Reisende, deels af de egentlig Priviligerede . . . men nu var jeg bleven hærdet og i en Tilstand af Følesløshed gik jeg ordentlig løs paa dem.2 SchelderupSchelderup] Christian Bernhard Koren Schjelderup (1819–89) og Frøken ArenzFrøken Arenz] Dorothea Mariane Arentz (1824–49), gift med Christian Bernhard Koren Jørgensen Schjelderup fulgte med hjem. Formiddagen var imidlertid blot en Forsmag paa,paa] først strøket og dernest er strykningen opphevet med prikker under ordet en Appetitsup til Eftermiddagens Glæder – og Du spørger mig hvorfor jeg ikke sov i Nat? Vi havde jo vort store Selskab i Gaar, har Du glemt det? Ja jeg siger Selskabeligheden paa Landet er en Uting, en Rædsel. At skulle more et saadant Selskab er en fast umuelig Opgave. Her bliver ikke mere Tale om at kjede sig selv – var det ikke andet! – Allerede Tilberedelserne til et saadant Selskab ere saa gyselige Kl 4 stod allerede et stort Slagbord dækket med Tallerkener i Rader som til et Bondeliigfærd. Engel DahlinEngel Dahlin] Engel Dallin (Dahlin) (1792–1862) med Følge kom Kl 4½ men var ikke at formaae til at røre noget inden Selskabet var samlet – de sidste kom Kl 6. Bagefter gik da Underholdningen løs. Endnu engang – jeg vi‹lde› hjertelig tilgive disse godmodige Mennesker deres aandelige Trivialitet, og deres lille bitte, bitte Anskuelseskreds, der for hvert Aar gaaer mere til, naar de blot ikke faldt paa at blive stive og generte, naar de komme med i vore ulyksalige Selskaber. – Uagtet jeg har skrækkeligt Hastværk maae jeg fortælle om den Sang Frøk. W.ettergreen gav til Bedste. Efter en Ammestuesang i Smag som den: Granen stod paa Bjerget, Reden sad ‹…› Granen, Ægget laae i Reden etc. der med bestandige Gjentagelser gik igjennem alle Dyrearter, en Sang som Bob fandt fortryllende, foredrog hun Sangen af Preicosa.Preicosa] dvs. Preciosa, opera av Carl Maria von Weber. Utdrag av denne hørte til standardrepertoaret på 1800-tallet. Teksten er av Pius Alex. Wolff. Den overgik rigtignok Alt, hvad jeg havde hørt og vel nogensinde kommer til at høre af musikalsk Præstation det var en Blanding af Pappegøiens meest skrattende, hæseste Toner og den naturligste Kattemiauen, til et Slags vildt, improviseret Accompagnement og tænk D‹ig› ‹…› den smægtende Melodie! Ensom er jeg etc. – om det var de Ord veed jeg ikke – der er kun ‹3› Vers i den Sang, men hun sang vist 10. Fader vendte sig om og saae forbauset paa mig. Derpaa gik han hen til Vinduet. Jeg vedligeholdt en ubegribelig Fatning. De øvrige Tilhørere – hvoriblandt Pappegøien ‹selv›, sad stive og alvorligt som Billedstøtter. Siden den bekjendte Violinduo som Emma og MalvinaEmma og Malvina] søstrene Emma (1817–92), gift Lund, og Malvina (1820–1909), gift Døderlein vist aldrig glemmer, have vi ikke havt en saadan Kunstnydelse her i Præsteg. ‹…› derefter legte vi Ringen nogle Timer; Ringen, Hvidskelegen!!.! Jeg ‹…› saa paa Bob der sprang omkring saa straalende fornøiet da blev jeg fort bevæget, jeg tænkte paa den Tid jeg selv var et lille Barn, og løb saa lystig omkring naar der var Fremmede i Præstegaarden, da laae maaskee ogsaa Kjedsommeligheden som et Tryk paa de Voxnes Hoveder da var det ogsaa dem der bar Hvælvingen hvorunder de Smaae legede. Lev vel. Kjere benyt endelig Vognen og kan Du slet ikke da laan en Kariol. thi Skydskjærre maae Du love mig ikke at tænke paa.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev 1841–51

Utgaven inneholder brev fra Camilla Collett fra ekteskapsårene 1841–51. Camilla Wergeland og Peter Jonas Collett ble gift 14. juli 1841; han døde 18. desember 1851. De fleste bevarte brevene fra henne i denne perioden er til ektemannen, men det er også brev til venninnen Emilie Diriks, til faren Nicolai Wergeland, til broren Oscar Wergeland, til kusinen Laura Wergeland og til svogeren Johan Christian Collett.

Disse ti årene var for Collett preget av hendelser i den nærmeste familie: fødsler og dødsfall, men disse begivenhetene gjenspeiles i forbausende liten grad i brevene. Desto mer handler de om sosialt liv på Eidsvoll, om reisene til og fra, om det å være gjest hos foreldrene, om sorger og gleder i ekteskapet, om barnas utvikling og om farens alderdom.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.