Til dem av mit folk som var med i det store landnám, dem og deres ætter gir jeg disse optegnelser.Til dem … optegnelser] Rølvaag tenkte seg at norsk innvandring til Midtvesten var det andre store norske «landnåm». Det første landnåmet var norsk busetting på Island. Dette poenget er enda klarere i Rølvaags manus (NB Ms.4° 2249). Der skreiv han først «gir jeg denne saga», men han forandra dette til «gir jeg disse optegnelser». Rølvaag har gått nøye gjennom manuskriptet før det gikk til trykking. Det er en god del rettelser som er ført inn i ferdig manus, med både blyant og penn.
St. Olaf College, Northfield, MinnesotaSt. Olaf College, Northfield, Minnesota] Rølvaag ble professor i norsk ved St. Olaf College i 1906, ei stilling han hadde fram til sin død. St. Olaf College ble stifta i 1874 som en skole for norsk-amerikansk ungdom. Fra 1889 var høgskolen knytta til det norsk-amerikanske kirkesamfunnet «Den forenede kirke». I 1917 ble St. Olaf College, som de andre norsk-amerikanske høgskolene, en del av Den norsk-lutherske kirke i Amerika. Rølvaag var student ved St. Olaf College fra 1901 til 1905.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.
Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.
Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.
Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.
Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.