Olav Duun

Olav Duun er en av de viktigste nynorskforfatterne fra første halvdel av 1900-tallet. Med en bakgrunn som fisker i Namdalen i Nord-Trøndelag kunne han skildre tilværelsen langs kysten friskt og livaktig, i et språk som var preget av dialekten hans.

I Duuns tekster møter vi folk som kjemper både med naturkrefter og onde krefter i dem selv. Fra han debuterte i 1907 til han døde i 1939 ga han ut en bok nesten hvert år. Han er best kjent for de seks romanene i serien Juvikfolke (1918–23). Juvikfolke ble det store gjennombruddet for ham som forfatter, også internasjonalt. Det er også det verket som gjorde at mange i samtiden mente at Duun hadde fortjent Nobelprisen i litteratur. Den mest leste romanen i forfatterskapet er Medmenneske (1929), som er første roman i «Ragnhild-trilogien». Det er et komplisert moralsk dilemma som tas opp her: Er det noen ganger riktig å drepe? Medmenneske har blitt omarbeidet til teaterscene og tv-serie, og stykket hører til høydepunktene i nynorsk dramatikk. Den siste romanen, Menneske og maktene (1938) er preget av den dystre stemningen i 30-årene med arbeidsløshet, fattigdom og frykten for en ny verdenskrig.

I 1923 fikk Duun kunstnerlønn, og i 1936 ble han tildelt Henrich Steffens-prisen, en pris som hvert år tildeles en skandinavisk kunstner ved universitetet i Kiel i Tyskland.

Les mer:
Store norske leksikon
Norsk biografisk leksikon
Olav Duun-nettstedet
Wikipedia

Tilgjengelig i bokselskap.no:
Løglege skruvar og anna folk
Juvikingar
I blinda
Storbrylloppe
I eventyre
I ungdommen
I stormen
Blind-Anders
Medmenneske
Ragnhild
Siste leveåre
Menneske og maktene