Gunnar Heiberg

1857–1929

Gunnar Heiberg var forfatter, journalist, essayist og teatermann. Han var ordkunstner og hadde sans for skarpe poenger. Han var kulturradikal og i en periode var han en del av bohem-kretsen rundt Hans Jæger og Christian Krohg.

Som forfatter debuterte Heiberg med et større dikt, «Menneskets Genesis», som ble trykt i Nyt norsk Tidsskrift 1878. Samme år ble diktet «En soiree dansante» utgitt anonymt sammen med Hans Jægers «Kants fornuftkritik». Høsten 1878 dro han på sin første store utenlandsreise. I Roma traff han forfatterkollegaer som Henrik Ibsen og den danske dikteren J. P Jacobsen. Samværet med Ibsen er skildret i Ibsen-minder (1911) og da Ibsen fylte 70 år var det Heiberg som stod for hovedtalen på kunstnernes fest.

Etter utenlandsturen var Heiberg noen år journalist i Dagbladet. I 1884 ble han artistisk leder ved Den Nationale Scene i Bergen. Han instruerte gjerne stykkene der selv, med krav om naturlig diksjon – «tidens tale». Senere var han tilknyttet Verdens Gang, som artikkelskribent og som avisens korrespondent i Paris.

Heiberg skrev 13 skuespill, de mest kjente i dag er nok Tante Ulrikke (1884) og Kong Midas (1890). Førstnevnte var Heibergs gjennombrudd, sistnevnte ble en stor suksess. Hans mange artikler og essayer har tålt tidens tann og er svært lesbare også i dag. Mange av dem ble utgitt samlet i bokform allerede i Heibergs levetid, f.eks. i Pariserbreve (1900), Franske visitter (1919) og Norsk teater (1920).

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Norsk biografisk leksikon

Les mer i Wikipedia


Tilgjengelig tekst i bokselskap.no:
Tante Ulrikke