Hulda Garborg

1862–1934

Hulda Garborg er i en viss grad en glemt forfatter i dag. Vi kjenner henne mest som kulturpersonlighet og forkjemper for bygdekultur. Hun engasjerte seg sterkt i kvinnekampen og i kultur- og samfunnsdebatten. I samtiden var hun imidlertid også en viktig stemme i litteraturen.

Hun ga ut nærmere 40 titler som inkluderer både skjønnlitterære og kulturhistoriske verker. Litterært markerte hun seg mest som en svært produktiv dramatikar, blant annet med publikumssuksessen Rationelt Fjøsstell fra 1896. Hun skrev også romaner, dikt og noveller. I tillegg oversatte hun en del tekster av blant andre filosofen Friedrich Nietzche og forfatteren Gerhart Hauptmann. Hun debuterte i 1892 med romanen Et frit Forhold.

I dag er nok Hulda Garborg mest kjent for sitt engasjement for å gjenopplive folkedansen, bunadene og norsk bygdekultur. I 1903 ga hun ut Norske Folkevisur som i tillegg til tekster og melodier inneholdt danseinstruksjoner. Samme år kom Songdansen i Nordlandi og i 1913 publiserte hun Norske Dansevisur. I 1917 utga hun Norsk Klædebunad og hun arrangerte bunadskurs for ungdommer. At bunader har høy status som festplagg i dag skyldes først og fremst Garborgs innsats.

Som ektemannen Arne Garborg engasjerte hun seg i målsaken og kjempet for et rent landsmålsteater. I 1895 ble hun leder, instruktør og skuespiller ved, Norges første riksteater, Det Norske Spellaget. Troppen reiste rundt i hele landet og ble en stor suksess. I 1912 ble «Spellaget» omgjort til Det norske Teater.

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Norsk biografisk leksikon

Les mer i Allkunne (nynorsk kulturhistorie)


Tilgjengelig tekst i bokselskap.no:
Et frit Forhold (1892)
Fru Evas dagbog (1905)